Mindre oljeavhengig økonomi

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

Leiarskribenten her i avisa legg seg på same linje som Erna Solberg og hevdar at skatteomlegginga sist helg liknar på høgrepolitikk. Men det er god grunn til å stille spørsmål ved denne påstanden.

Eit av poenga med omlegginga er å redusere presset i oljeøkonomien og legge til rette for eit allsidig næringsliv med perspektiv utover oljealderen. Redusert press i oljesektoren er bra for landbasert næringsliv, og det kan også ha ein positiv effekt for klimaet på lengre sikt. Derfor aukar regjeringa skattane i oljesektoren og reduserer skattar og stimulerer til omstilling i landbasert næringsliv.

Dei enkelte stimuleringstiltaka har vel dei fleste partia på sine program i ulike variantar. Men det er grunnleggande forskjell på skattepolitikken til Høgre og dei raudgrøne. Når Høgre foreslår skattelette, så finansierer dei det ved kutt i statsbudsjettet, gjerne ved kutt i velferd. Regjeringa legg derimot fram eit ballansert opplegg som ikkje går ut over budsjettballanse og velferd. Dessutan har Høgre prioritert lette i formuesskatten som primært kjem dei rike til gode og har ein negativ fordelingseffekt. Regjeringa prioriterer tiltak direkte til bedriftene.

Høgre har nok enkeltforslag som isolert sett kan vere bra for næringslivet, men heilskapen i deira politikk er eit brot med den norske samfunnsmodellen bygd på solodaritet, moderate forskjellar og ein sterk offentleg sektor. Ved å svekke den norske modellen svekker dei også konkurransekrafta til næringslivet

Alf

Gjennomslag for kamp mot todelt økonomi

SV har lenge åtvara i mot todelinga i norsk økonomi. Vi har bonanza i oljenæringa samtidig som landbasert industri slit. Dette gjer oss svært avhengig av olja, noko som er uheldig både for næringslivet og klimaet. Vi må dempe presset i oljenæringa og satse på eit mangfaldig næringsliv med perspektiv utover oljealderen. SV har i den samanheng foreslått sterkare skattlegging av oljenæringa http://www.dagsavisen.no/samfunn/vil-pumpe/

Eg har også skrive om presset i oljeøkonomien her http://alfh.wordpress.com/2012/09/27/salig-er-oljeokonomien/

Med så sterk todeling i økonomien er det behov for å stimulere landbasert industri parallelt med at vi strammar inn i oljesektoren. SV har peika på at vi i den samanheng bør satse på skattelette for forsking og for investering i nytt utstyr gjennom gunstigare avskrivingsreglar. Det stimulerer til omstilling og kompetanseutvikling slik at bedriftene kan tole kostnadsnivået og konkurransen. Den nye pakke frå regjeringa inneheld alt dette. http://sv.no/Siste-nytt/Mot-todeling-og-oljeavhengighet

Alf

Å dele for å skape, 1. mai-tale i Mandal

Kameratar

1. mai er dagen for å feire. Vi kan vere stolte av det som fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen har kjempa fram.

Høgrepartia hevdar det er flaks at det går så godt i Norge, men det er tull.
Dagens Norge er resultat av langvarig kamp for solidaritet og fordeling.
Vi har skapt eit godt samfunn fordi vi har satsa på å dele for å skape.
Vi har skapt eit samfunn med små forskjellar
Vi har skapt eit samfunn der både kvinner og menn deltar både i arbeidsliv og familieliv
Derfor har vi god grunn til å feire.

—————————————————————————————
Men det er ingen grunn til å kvile på laurbæra
Høgrekreftene og marknadsfundamentalistane skapte ei finanskrise som har ramma Europa hardt.
Forskjellane aukar og velferdsstaten blir bygd ned.
Samtidig ser vi at dei faglige rettane blir svekka.
Når det oppstår konflikt så dømmer alltid EU-domstolen til fordel for kapitalkreftene og mot fagrørsla.
Når fagrørsla blir svekka, så aukar forskjellane i samfunnet.
Arbeidsløysa i EU er på 12%
Men det verste er at ungdomsarbeidsløysa er dramatisk. I Spania er den på over 50%. Ein heil generasjon ungdom får ein tøff start i livet.

————————————————————————————
Norge og den raudgrøne regjeringa kom heilskinna gjennom krisa ved å satse på solidaritet
I staden for å kutte i velferd, fekk kommunane ekstra midlar til ekstraordinære tiltak.
Vi fekk demonstrert at god fordelingspolitikk er det beste tiltaket mot krise, og skaper velferd for alle
Høgrekreftene sin forskjellspolitikk er ikkje berre moralsk forkasteleg. Den er også dårleg vern mot økonomiske kriser.

—————————————————————————————
På Sørlandet har høgrekreftene tatt makta i mange kommunar og i fylket
Resultatet er ei storstilt ideologisk fundert privatisering som kan få dramatiske følgjer
Vi har ikkje lenger kontroll på at skattepengane våre går til velferd og omsorg.
Når globale storkonsern etter kvart overtar velferdstenestene, kan deler av skattepengane hamne i skatteparadis.
Men ikkje nok med det. Kommunane blir etter kvart heilt avhengige av dei store velferdskonserna som kan presse kommunen dit dei vil.
Vi flytter makta frå kommunen til konserna.

——————————————————————————-
Dersom høgrekreftene får makt også nasjonalt, er det duka for storstilt privatisering av den offentlege skolen.
Den offentlege fellesskolen er eit av dei mest grunnleggande elementa i den norske samfunnsmodellen med små forskjellar mellom folk.
Vi har i det siste hatt ein diskusjon om kva som er typisk norsk
Den offentlege fellesskolen er vel noko av det mest typisk norske.
Med høgrekreftene t regjering kan den bli sterkt svekka slik vi ser i Sverige.

———————————————————————————
Eg var inne på at fagbevegelsen tapar mot marknadskreftene i EU
Her heime har fagbevegelsen og regjeringa tatt opp kampen for dei faglege rettane
Det første vi gjorde då vi overtok makta frå høgrekreftene i Bondevik2-regjeringa var å reversere svekkinga av arbeidsmiljølova
Kampen mot sosial dumping har også fått høg prioritet..
Vi får stadig eksempel på uverdige og farlige forhold kring om på arbeidsplassane.
Dette har vi møtt med allmenngjerig av tariffavtaler, med kollektiv søksmålsrett og med styrking av arbeidstilsynet.
Men vi er ikkje i mål.
Vi må justere lova slik at det blir lettare å få allmengjort tariffavtaler
Arbeidstilsynet må styrkast og få kraftigare sanksjonsverkemiddel
1 mai er ein dag for internasjonal solidaritet

—————————————————————————————
På verdsbasis blir det lurt unna skatt for tusen milliardar dollar kvart år.
Det er ti gonger meir enn all utviklingshjelp
Det rammar spesielt fattige land med rike naturressursar
Vi ser ofte skrikande fattigdom i land der internasjonale selskap tar ut store verdiar utan at det blir betalt skatt som kan komme folk flest til gode.
Nyleg la regjeringa fram ei stortingsmelding om utviklingspolitikk, og den tar opp dette problemet.
Norge har erfaring frå Nordsjøen. Den vil vi bruke for å hjelpe utviklingsland til å bygge opp skattesystem slik at folk får sin del av rikdomane i landet
Men skattesystemet er berre ein del av fordelingspolitikken. Trygdesystemet er like viktig.
Derfor vil Noreg også hjelpe fattige land å bygge opp trygdesystem og utvikle ein effektiv fordelingspolitikk.
Vi må dele for å skape både i fattige og rike land.

————————————————————————————
Men det er vanskeleg å skape utvikling utan fred og tryggheit.
Mange land er ramma av diktatur, vanstyre og borgarkrig. Berre i Syria blei det 2,4 millionar nye interne flyktningar i fjor.
Vesten med USA i spissen har ei lang historie med støtte til diktatur i arabiske land. Derfor har vi liten moralsk autoritet i arbeidet for å skape fred.
I Palestina blir innbyggarane drivne frå gard og grunn. Den ulovlege okkupasjonen held fram, og det blir stadig fleire ulovlege busetnader.
Det er på tide å auke presset på okkupasjonsmakta for å få slutt på okkupasjonen.

———————————————————————————

Klimakrisa har komme litt i skuggen av finanskrisa i media, men den har ikkje blitt mindre, snarare tvert i mot.

Klimakrisa vil ramme dei fattige landa hardast. Dei er mest utsett for tørke, auka havnivå og ekstremver.
Klimakampen er derfor ein solidarisk kamp, men det er også ein kamp for å skape eit godt samfunn lokalt.
Eit klimavennleg samfunn er eit samfunn med gode kollektivtilbod, gode bumiljø og spennande arbeidsplassar.
Det finst folk som ikkje trur på forsking og på menneskeskapte klimaendringar.
Vi skal kjempe for at dei ikkje får regjeringsmakt.

————————————————————————————
Det har blitt skapt ein myte om at det er ein motsetning mellom næringspolitikk og klima- og miljøpolitikk. Men det er med respekt å melde berre tull.
Elkem
NODE

————————————————————————————
Ein del media på Sørlandet hevdar at den raudgrøne regjeringa ikkje gjer nokk for Sørlandet. Det er det mildt sagt lite dekning for.
Eg skal ta nokre eksempel frå mitt felt, næringspolitikk
Miljøteknologiordn som alt har tilført industrien på Agder 200 mill kroner
CO2-kompensasjon
Garantiordning

——————————————————————————————-
Eg starta med å seie at vi har mykje å vere stolte av
Men vi står også overfor store utfordringar
1. mai er ein dag for å samle krefter for å møte nye utfordringar
Vi har vist at vi kan bygge eit samfunn for miljø og solidaritet
Vi skal vise at det er vi som har dei beste løysingane for folk flest også for framtida.

Utfordring til Grundetjøn og Damman

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 23. mars, og vi ser spent fram til svaret.

Alle partia på Stortinget med unntak av Frp står bak klimaforliket. Der blir det understreka at trafikkveksten i dei store byregionane skal løysast med kollektivtransport og gang og sykkel.

For ei tid sidan presenterte Fædrelandsvennen ein rapport frå Urbanet Analyse. Den dokumenterte at Kristiansandsregionen har for lite ambisiøse planar til å nå dette målet. Biltrafikken i vår region vil auke med 33 prosent fram til 2030 dersom vi held fram som no.

 Då rapporten blei kjent, utfordra eg dei politikarane som sit med makta i Kristiansand og i Vest-Agder, til å ta rapporten og klimaforliket på alvor.  Eg bad dei svare på korleis dei vil innfri lovnadene som partikollegane på Stortinget har skrive under på. Men som venta prøvde dei lokale høgreordførarane å skyve i frå seg ansvaret ved å etterlyse meir midlar frå regjeringa.

 No har miljøvernministeren og regjeringa presentert ei historisk satsing på kollektivtransport. I Nasjonal transportplan vil det bli lagt inn 26 milliardar kroner til kollektivtransport.  I tillegg løyver regjeringa nær 7 milliardar til bygging av nye sykkelvegar. Storbyregionane vil bli invitert til å søkje på desse midlane ved å presentere offensive planer for miljøvennleg transport. Det vil bli lagt opp til at regjeringa kan inngå langsiktige bymiljøavtaler med ti års perspektiv. På denne måten kan kollektivsatsinga bli like langsiktig som vegsatsinga i transportplanen.

 På denne bakgrunn vil eg utfordre ordførar Arvid Grundekjøn og fylkesordførar Terje Damman til å satse på miljøvennleg transport i samsvar med det Høgre har lova i klimaforliket. SV og regjeringa har lagt forholda til rette for eit kraftig kollektivløft med eit busstilbod av høg kvalitet og med høg frekvens. No ligg ballen hos dei som har makta lokalt. Kan vi vente at høgreordførarane tar ansvaret for at det blir utvikla planer som sikrar at regionen får midlar til ei skikkeleg kollektivsatsing og klimasatsing?

Alf

SV har levert for næringslivet på Agder

I valkampen for fire år sidan lova eg å arbeide for sterkare satsing på miljøteknologi og miljøvennleg industri. Det har fått gjennomslag i regjeringa. For tre år sidan blei ramma for støtte til miljøteknologi auka til 300 millionar kroner om året. Ei rekke store og små bedrifter på Sørlandet har nytt godt av denne ordninga, og vår landsdel ligg på topp når det gjeld prosjekt med slik støtte.

Då industrien stod overfor store utfordringar etter finanskrisa i 2009, ramma det også mange bedrifter på Sørlandet. Regjeringa var raskt ute og auka garantirammene for eksportkreditt. Utan dette tiltaket er det stor sjanse for at ein del bedrifter hadde fått problem med å overleve. Regjeringa er i kontinuerleg dialog med næringslivet for å møte nye utfordringar på dette området.

Sørlandet har ein omfattande prosessindustri. Den har fått auka kraftprisar på grunn av kraftutveksling med kontinentet. Der må kolkraftverk kjøpe CO2-kvotar, og denne kostnaden smittar over på norske kraftprisar sjølv om vi har vasskraft. For å unngå at miljøvennleg norsk industri får problem, har regjeringa innført ei kompensasjonsordning for denne marknadseffekten, noko mange bedrifter på Sørlandet vil få glede av.

Med SV i regjering har industrien på Sørlandet nytt godt av gode rammevilkår. I tillegg til dei konkrete tiltaka som er omtalt her, fører regjeringa ein ansvarleg økonomisk politikk som er viktig for eksportnæringane på Sørlandet. Det same kan vi knapt forvente om vi får eit regjeringsskifte, og Frp får ei hand på rattet.

I tillegg til å bryte handlingsregelen i norsk politikk foreslår FrP drastiske tiltak som vil rasere landbruket på Agder. FrP og til dels Høgre har også stemt i mot støtteordningane til dei store næringsklyngene på Sørlandet, NODE og Eyde. Venstre gjekk på si side til angrep på SV då vi lanserte kompensasjonsordninga for prosessindustrien.

Med SV i regjering er det lagt til rette for berekraftig industri- og næringsutvikling på Sørlandet. Regionen vil vere tent med ei vidareføring av denne politikken.

Alf

Likestillingskampen er ikkje over

Dette innlegget står på trykk i Fædrelandsvennen i dag.

I år er det 100 år sidan kvinner fekk stemmerett og demokratiet ble innført i Noreg. «Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle sigre» uttalte stemmerettsforkjempar Gina Krog då kampen for stemmerett for kvinner hadde lukkast. Og sigrane i likestillingskampen har blitt mange: lik rett til arbeid og utdanning, rett til sjølvbestemt abort, full barnehagedekning, krisesentertilbod over hele landet, eitt års foreldrepermisjon, forbod mot seksuell trakassering, felles ekteskapslov, kvinnekonvensjonen er ein del av norsk lov, og vi har fått likestillings- og diskrimineringsombod. Lista er lang.

På den internasjonale kvinnedagen skal vi vere stolte av formødrene våre og av kampane og sigrane deira. Men sigrane er ikkje vunne for alltid. Dei må forsvarast og vidareutviklast. Den høgrepopulistiske Tea party rørsla i USA er i ferd med å få avleggarar her i landet. Eit av deira prosjekt er å reversere deler av det kvinnekampen har oppnådd. Derfor er kvinnedagen viktigare enn på lenge.

8. mars er også dagen for å understreke at vi framleis står overfor store utfordringar før vi kan seie at begge kjønn har den same grad av fridom, enten det handlar om fridom til å jobbe full stilling, fridom til å velje å være saman med eigne barn, eller fridom frå seksuell trakassering, vold og voldtekt. Likestillingsutfordringane er grundig dokumentert i Likestillingsutvalet sine rapportar frå 2011 og 2012. Ikkje minst viser rapportane at likestillingsutfordringane i arbeidslivet står i kø.

Arbeidslivet er omtrent like kjønnsdelt som for 20 år siden. Kvinner tener 85 kroner for kvar 100-lapp menn tener. Mange kvinner vil ha full stilling, men får det ikkje. Tre av fire toppleiarar er menn. Gravide kvinner blir diskriminert på arbeidsmarknaden. Det er nødvendig med ei brei og langvarig satsing på likestilling i arbeidslivet. SV går derfor inn for en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. LO, YS, Utdanningsforbundet, Unio og Akademikarane har gitt støtte til forslaget. Vi vil utfordre AP og NHO til å bli med. SV vil kjempe for at det ikkje skal gå 100 nye år før vi kan slå fast at kvinner og menn har den same grad av fridom!

Høgre vil ha makt, men til kva?

Høgre har no makta i begge Agder-fylka og i dei største kommunane i regionen. Samtidig viser ein forskingsrapport at vi manglar politisk leiarskap. Fædrelandsvennen spør i ein kommentar kva Høgre vil med denne makta, og det er det god grunn til.

 Tenk deg godt om. Klarer du å framkalle eit bilete av kva Høgre vil med den makta dei har fått på Agder. Dei vil ha firefelts veg til Stavanger, det har vi fått med oss. Men utover det? Det er mildt sagt vanskeleg å få auge på nokon visjon utover meir asfalt.  

Det burde vere nok å ta fatt i. Landsdelen ligg på jumboplass når det gjeld likestilling. Men i staden for å ta fatt i denne utfordringa satsar høgremakta på kommunal kontantstøtte som driv utviklinga i gal retning.

 Landsdelen treng visjonar for kunnskap og for innovasjon, men det er vanskeleg å få auge på slike initiativ mellom alle møta om meir veg. Og kva med miljøutfordringane? Det er lenge sidan eg har sett Kristiansand kalle seg miljøby.

 Men på eitt område er det store ting på gang. Dei høgrestyrte kommunane satsar offensivt på privatisering av det offentlege velferdstilbodet. Å legge seg flat for NHO service og deira kamp for å få dei internasjonale konserna inn i kommunesektoren ser ut til å vere den einaste visjonen Høgre har for Agder. 

Sentralt prøver Høgre å dempe debatten om privatisering. Når du utfordrar ein politikar i Civita-klanen på dette området, får du vage svar. Dei har forstått at folk flest ikkje ropar etter privatisering av offentlege tenester. Derfor snakkar dei ikkje om privatisering, men om ein sterk offentleg sektor med litt privat garnityr. 

Dobbeltkommunikasjon har blitt ei merkevare for Høgre på fleire område. Frå veke til veke endrar dei standpunkt om formuesskatt. Kravet om kontinuerleg opptak i barnehagane forsvann då det blir snakk om budsjett, og resultatkrav til lærarane i borgarleg styrte Osl, blei omdøypt då det blei offentleg kjent. 

Den einaste visjonen Høgre synest å ha for Agder utanom meir asfalt, er å privatisere og fragmentere det offentlege velferdstilbodet. Civita-retorikk om velferd og valfridom kan ikkje skjule dette. Det ser vi skremmande eksempel på i mange kommunar på Agder.

Alf